Olga Godager

- Alt som angikk menneskene i dette lille bysamfunn, angikk også henne

De aller fleste rundt om i de små lokalsamfunn, lever og virker nok så ubemerket, I hvert fall utenfor vår lille krets av venner og bekjente. Det er bare noen få som merker seg ut, blir dette med et moderne utrykke kallt for "kjendiser". Her i Brevik var fru Olga Godager en sliki tiden omkring århundskreskifftet (1900-tallet)) og fram til hun døde i 1949. Hun merket seg ut og ble hele Breviks fru Godager. 

Hun presenteres her ved å minne om en 7. juni. Det var dagen da Brevik Sanitetsforening arrangerte stort opptog for å samle penger og skape PR for dette arbeidet. Alt arbeidet ble gjort i fru Godagers leilighet, og det var ikke småtteri til forarbeid.  Alfer, hulapiker, gaster og sjørøvere, prinser og prinsesser ble kledd og utstyrt. Liitt før opptoget sklle komme, på Fisketorvet, stod "halve byen" forventningsfulle.  Plutselig kommer fru Godager, alene, litt bustete på håret, og i en gråsvart noe shabby kjole. Hun forsvant opp ved apoteket. 

En stund etter kom opptoget, og i spissen for alfer, hulapiker, sjørøvere og det hele, fru Godager i sort silkekjole med pincenes i gullkjede. Hun så ut som en enkedronning. Kanskje gir denne hendelsen oss et bilde av dette mangsidge og fascinerende menneske. 

Fra Solum

Olga Godager var fra Solum i Skien, der hennes foreldre, skibsfører Lars Bucha og hustru Andrea, født Nielsen, eide gården Rambekk. Allerede som nykonfirmert kom hun i skipper Ole Sørensens hus for å lære husholdning. Det var nokså alminnelig at "unge piger" startet slik den gang. Et par år senere begynte hun i Severin Raaums manufakturforening, og var der i hele åtte år. Videre bestyrte hun , nærmest som selvstendig næringsdrivende, en filial på øvre torv. Det foreligger, datert 15. september 1894, fra Brevik Magistrat til Olga Bucha "Handelsborgerbrev som træder i kraft fra den tid hun begyner at drive omhandlede næring". 

Allerede 17. september samme år ble der skrevet kontrakt med firmaet Raaum om "opprettelse av en assorter manufacturretning i Claus Schoubyes Gaard". Der hun skulel selge varer i kommisjon Altså både handelsborgerbrev og egen forretning, snaut 23 år gammel. 

Det forteller om en foretagsomhet noe utenom det vanlige, i hvert fall på den tid. Og i tillegg var hun blid, pen og utadvendt, så klart det ble ekteskap.  

Hun giftet seg med skipsmegler  O.F. Godager, som en tid var fullmektig som skipsmegler, iseksportør og hyreagent.  I ekteskapet ble det to sønner, Odd og Jul. At et så virksomt og utadvendt menneske skulle la seg stanse av ekteskap og barnefødsler var ikke rimelig. Det var nå ikek til småtteri til virksomhet heller. 

Fremover i 1890-årene var det skarpe politiske motsetninger, så skarpe at det for eks. ar to 17-mai-toget, ett for de konservative og ett for de radikale, det vil si venstre. Olga Godager var ivrig venstre, til og med valgt inn i 17. mai-komiteen der. Omkring århundreskiftet ble det rundt i landet stiftet kvinnestemmrettsforeninger og kvinnesaksforeninger. Fru Olga Godager fikk stiftet kvinnesaksforening her i 1906, og ble selvsagt formann der. 

Kvinners stemmerett

Da loven om kvinners stemmerett var vedtatt i 1910, ble hun ført opp på venstres liste ved kommunevalget, men kom nok bare med blant vararepresentantene helt frem til 1919.  Fra 1919-1931 var hun medlem av Brevik bystyre. En som var med i bystyret på denne tiden sa at fru Godager ofte var "litt brysom med alt dette hun ville ha ordnet, men hun var brysom på en slik hyggelig måte". Ja, fantes det noe hun ikke villle ordne, eller hva ble orndet som ikke var med på. 

I denne tiden herjet enda tuberkulosen mange steder, det ble samlet penger for å bekjeme sykdommen og bygge senatorier.  Fru Godager arrangerte en mektig "byfest" i 1907, og det var noe til stas, pengertil tuberkulosearbeidet ble det også. 

Brevik Sanitetsforening

I 1911 ble Brevik Sanitetsforening stiftet, og selvsagt med fru Godager som formann. Det fortelles at hun etterhvert var med i 14 foreninger, og i hvertfall styremedlem i samtlige. Hertil kommer så diverse offentlige styrer og råd, blant annet helserådet. De som skulle reise til senatorium måtte ha med seg sen del personlig utstyr, og ofte var det nok vanskelig å skaffe penger til dette. Da gikk fru Godager til aksjon, fikk ta i det som behøvdes, og med en klesrull under armen ruslet hun hjem til den syke. 

Måten saker og ting ble ordnet på, var ofte ukonvensjonell. For eksempel da det skulel skaffes midler til bygging av Brevik sykehus. Hvem andre kunne pønsket ut noe så troskyldig genialt som dette: " Gi en murstein hver", og sykehuset ble bygget. 

Skipsmegler Godager døde i 1925, etter lengre tids sykdom, og det var nok en vanskelig tid. Det ble "struggle for life" med forskjelli slags småhandel og senere kransebinderi. Gjennom mange år skaffet hun blomsterdekorasjoner til bruk i sorg og glede, høytideligheter og festivitas. 

Det var dette med festivitas. Allerede mens guttene var smågutter ordnet deres mor med juletrefest for "byens børn". Det var gjerne like over jul, og hun fikk tak i et nytt juletre.  Pynt og lys ble skaffet ved å flytte dette over fra familien juletre, og så bar de to guttene det ferdigpyntet over til lokalet der festen skulle holdes. Men litt generlig syntes de nok det var når kameratene da sang "Du grønne, glitrende tre fu Godagers".

Hele huset til disposisjon

Hele hennes hus og alt hva der hørte til, stod til disposisjon for hennes mangfoldige interesser. En av Frelsesarmeeens store ledere, Othilie Tonning, kom for å holde foredrag i Brevik Diskusjonsforening, og emnet var "Kvinner som Gud tjenere". Fru Godager var formann i foreningen og ordet så en fikk bruke rådhussalen.  Men den den gamle rådhussal i 2. etg ar noks å kjølig og spartansk utstyrt. Fru Godager ordnet med både hygge og en touch av luksus. Hun tok ned gardiene hjemme hos seg selv, fikk videre kjørt dit et par sofaer og noen pene stoler, vips var det blitt et selskapslokale. Ja, hvordan så det ikk eder hjemme når santitetsforeningen hadde sine store "dager" med opptog, og med stas. I alle rom lå det strødd tarlatanrester, krepp-papir og forundelige klesplagg, og så når det hele var over, rotet og ryddet bort inviteres de som hadde vært med og kledd på alfer og sjørøvere til hyggekveld. 

Et par ble kanske spurt om å hjelpe til, og det hendte de syntes var svært mange kaffeflekker på dukene. Men fru Godager tok are noen blomster og blad fra potteplantene, drysset litt hist og her , og vips var flekkene borte.  Så suverent kan saker og ting orndes. 

Fru Olga Godager var også initiativtager til dannelsen av Brevik og Omegns Husmorforening som ble stiftet i 1928, der hun var formann i hele tretten år. 

Fru Olga Godager tilhørte en nærmest utdødd, eller i hvert fall, en utdøene rase. Alt som angikk menneskene i dette lille bysamfunn, angikk også henne. Det er klart at med en slik instilling, ble det ofte svært mange jern i ilden på samme tid som det var styrer og råd i kommunepolitikken.  Det var omsorg for de syke og de gamle, det var arbeide for å få til skolekjøkken og de mange foreninger.  Omsider ble Olga Godager 75 år, og hun ble tildent Kongens fortejenstemedalje som offentlig takk da det led mot slutten av en lang arbeidsdag, og hun døde 7. februar 1949. 

Kanskje er noe verdifullt blitt borte på veien fram fordi et slik menneske så vanskelig lar seg plassere i dagens samfunn. 

KIlde: Nedksrevet av Ulrikka Gjønnes. Pulibsert i Årbok for Brevik 1980

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler